Select Page

“Må reise bort fra Norge for å overleve vinteren som ufør”

Reiser til Arambol, Goa 26. oktober og kommer tilbake 25 mars.


Jeg har etter lang overveielse, samt samtaler med min fastlege, veileder og venn bestemt meg for å reise tilbake til Arambol, Goa neste uke. Jeg fikk ny og riktig diagnose for tre år siden innatentive ADHD etter ny utredning og nevronpsykologiske undersøkelser. Feil diagnose som bipolar 2 (hypomani) fikk jeg i 2002, med feil medisiner og uten oppfølging førte det med seg at jeg mistet mange år, søkte mange ganger på ny utredning og mange avslag. Til slutt fikk jeg en av de fremste spesialistene innenfor ADHD som utreder privat og deretter stadfestet ved nevron psykologiske tester riktig diagnose og medisiner. Det har vært en lang reise som ennå ikke er over, fordi doseoptimalisering av medisiner ble utsatt nå i nesten tre år hvorav Corona situasjonen utelukket oppfølging.

Sist vinter ett mareritt å bo meste av tiden utendørs

Jeg skulle dratt sist vinter tilbake til Arambol fordi stedet gir ro, menneskene vennlige og varmen gjør at jeg ikke mister energi og jeg får leve ett liv som alle andre, ett meningsfylt liv, ikke bare eksistere. Var på vei til Arambol allerede i oktober i fjor, men ble stadig utsatt på grunn av bo situasjon og Corona viruset. Prøvde siste gang 1 januar, men på grunn av en ny variant av viruset ble regler endret, flyreiser utsatt og innstilt. Jeg og flere andre måtte reise hjem igjen fra Gardermoen. Fra september i fjor, ble jeg isolert på ett pensjonat helt frem til februar.

Oppfølging fra hjelpeapparatet sviktet totalt

Situasjonen var alvorlig NAV fulgte ikke opp saken, verken med hensyn til bolig eller trygge omgivelser. Jeg ble henvist til steder der jeg av sikkerhetsmessige grunner ikke kunne forsvare å bo, valgte å bo ute under hele nedstengingen og frem til slutten av mai. Jeg er glad for valget med tanke på hva som kunne ha oppstått av farlige situasjoner når mange er isolert på samme sted, uten tilstrekkelig sikkerhets systemer, en vakt på 8 etasjer, ingen nødtelefon og ett kjøkken delt på alle beboere; hvor kun en person kunne lage mat av gangen. Frihetsberøvelse (stengt etter klokken 2300-0700) menneskerettigheter og gjeldene Corona regler

 Sommer på Formentera

Jeg hadde etter nesten ti måneder som isolert og mesteparten av tiden bodd ute ingen kjærlighet igjen. Verken til meg selv, andre og ett menneske som betyr mye. Dro fra dritten i begynnelsen av juni. Hele april og mai drømt jeg hver dag om jeg holder ut litt til så kommer jeg meg gårde til Formentera, Første gangen jeg var der og siden har en sterk intuisjon følt spesiell tilknytting til øya. Ett sted der det ligger til rette å føle glede, takknemlighet til alt i naturen og medfølelse. I løpet av nesten fire måneder transformert, og takknemlig for de små tingene som en vakker soloppgang, varmen fra sanden og det friske vannet. Å kunne verdsette ingenting.

Tilbake i Norge ble en nedtur, jeg hadde håpet noe hadde endret seg

Hjem fra Formentera var håpet stort at det hadde endret seg i NAV og at de offentlige tjenestene hadde lært noe. Nei, det tok ikke lang tid før jeg var tilbake i nullpunkt. Fikk innvilget midlertidig botilbud (nødssituasjon) i 8 dager, men vedtaket var ikke uten plikter, dersom jeg skulle få bo måtte ta det første tilbud om leilighet fra NAV, eller fant selv. Jeg måtte gå på visning i bofelleskap som NAV presset på meg etter fire dager. Var på visningen, bofellesskap med fire andre, delt kjøkken, ingen felles areal og 8 kvadratmeter rom. Med stille ADHD måtte jeg si nei av helsemessige årsaker, da fikk jeg ikke lengre bo og måtte flytte ut på gaten. Både fastlegen og spesialist hadde tidligere og igjen sendt epikrise at jeg ikke kan bo slik fordi jeg blir mye verre. Men, NAV hører ikke på noen, derfor mistet retten til hjelp og midlertidig botilbud (nødssituasjon).

Bor ute fremover, men klarer ikke en vinter utendørs igjen. Flere ganger i vinter sovnet jeg utendørs om natten, det var kaldt, mens jeg synes det ble varmt når jeg sate meg ned på en benk og ville bare sove. Den gode følelsen er farlig, det var flaks at jeg våknet opp. Nå, i løpet av to uker blitt betydelig sykere og mer redd. Derfo ingen andre valg enn å komme meg unna problemet for det blir ikke løst.

Økonomisk må jeg selge endel ting for å klare å gjennomføre.

Det blir en litt vanskelig økonomisk situasjon for meg som ufør pensjonist, spesielt første tiden frem til desember, men jeg har venner, fast sted å bo, og en eier som hjelper meg. Kom til Arambol første gang i 2008. Derfor kommer jeg til å selge endel av min egen kunst og som tidligere denim designer endel vintage og andre tekstiler, spesielt i denim for å kunne finansiere oppholdet og reisekostnader.

Andre relevante poster angående NAV systemet og helse


 

%d bloggers like this: