Select Page

På institusjon

Dette er en oppfølger til posten Min erfaring som bostedsløs under Korona virus nedstengning Det som skjedde siden fredag var at jeg aksepterte siste rom ledig på Blåkors, min forrige saksbehandler ville ha meg bor derifra fordi jeg synes stengte dører natten 02-05, betong ganger uten lys, miljøet og beliggenheten ved siden av sprøyterommet var skremmende med hensyn til at jeg etter lang isolasjon har utviklet klaustrofobiske følelser ved å ikke få lov til å bestemme hvor eller hvordan jeg som 55 år gammel ufør vil bo eller hva som er best for den de er lønnet til å tjene.

Jeg fikk kjellerrom, uten noe annet enn ett bitte lite vindu, 20 cm høyde som ikke kan åpnes, over baderommet siver luften ut fra ett nedslitt lufteanlegg. Luften er tørr noe som gjør det vanskeligere å puste samt at forkjølelse, nysing og allergier som jeg fra før av ikke sliter med. I gangene heller ikke luftemuligheter eller vindu, jeg må ut i luftegården for å få se ut eller få frisk luft. Det er en etasje opp og i gården er det murer på alle kanter. Jeg fikk 3 dager nødbolig før nytt vedtak siden jeg var så vanskelig mente min NAV saksbehandler. Natt til fredag klarte jeg ikke være innelåst, fikk klaustrofobi og måtte sove på Skøyen jernbanestasjon. Så snek jeg meg inn ved 0700 tiden og sovnet.

Det er ikke noen nyhetsformidling, dersom du ikke har en pc, lesebrett eller bærbar pc, nå har mitt utstyr blitt flyttet så mye at det er ikke til å bruke. Uten TV er man avskjermet nyheter eller noen form for underholdning. Derfor ble nesten all tid mellom syv om morgenen til ti på kvelden utendørs.

Vasken på badet tett, full av sølevann. Om jeg vil ha vann å drikke eller fylle på flaske måtte jeg bruke dusjen. Derfor måtte dusjhode skrues av og vannet strømme fritt pga. bakterie tettheten i dusjhodene. Jeg fikk da en slik vakuum pumpe slik at jeg kunne fikse det. Det går ikke fordi det er to hull i vasken og derfor ikke får vakuum. Jeg forklarte på en måte hvorfor det er vanskelig, det ble vanskelig. Jeg tok derfor pumpen for å blidgjøre personalet, det endte med at svart søle sprutet ut av det hullet som ikke ble tettet av pumpen. Matlaging. Etter avsnittet ovenfor tenker vel ingen på mat. Fakta at det ikke finnes muligheter til matlaging på rommet, men kjøleskap å oppbevare maten. Det er ikke lov med kjøkken redskaper på rommet. Det er ett felles kjøkken, men pga. strenge smittetiltak får bare en person bruke kjøkkenet om gangen.

Korona test på huset mandag klokken 1200

På fredag eller lørdag morgen kom det ett oppslag på heisdøren at legevakten kom på mandag for å gi gratis men frivillig Corona test, med nitti prosent etniske og norske etniske samt noen norske som er isolert lege blir det vel vanskelig å si nei. Tenk og noen tar test og andre ikke, hvordan tror du situasjon blir på stedet dagene etter? Med en vakt som skal ta hånd eventuelle situasjoner. Det sier seg selv at det vil bli funnet Korona virus, det betyr ikke at vedkommende trenger å være smittebærer, selv en utvidet blodprøve som alltid må følge en positiv test vil ikke kunne avgjøre hvorvidt personen er smittebærer eller ikke. Det betyr flere med korona virus i kroppen. Jeg ser for meg en situasjon der legevakten og myndigheter setter stedet i korona isolasjon, heldigvis gikk vedtaket mitt ut i dag. flyttet ut i dag tidlig, det skal jo fornyes i dag og jeg er lovet nytt rom. Jeg dro i dag tidlig og får vel ringe etter test i dag å høre hvordan det gikk.

Jeg har sjekket ut i dag. En trenger ikke være overbetjent for å skjønne sammenhengen mellom trusselen fra NAVs saksbehandler om tvangsflytting til Blåkors tidligere. Derfor dro jeg ut av byen, slo av mobilen og betalte selv for opphold på gård med hester langt unna byråkratiet. Da fikk jeg kjeft for ikke å ha på mobilen når det ringte. Jeg kan godt ta en Corona-test men ikke under slike omstendigheter, innestengt i ett hus der de fleste klientene er isolert i måneder, gir assosiasjoner til knivstikking og andre mindre hyggelige begivenheter i kjølvannet av testen. Og nok en gang overbetjent, tilfeldigvis rett i forkant av trygdeutbetaling. For å sette litt spiss på det hele, miljøet i gaten utenfor ser ut som politi og røver filmsett med særdeles slett manus. Det ules med sirener og horn, blinker i blått som om russen var i mai ekstase.

Men det er det jeg fikk tid til. Nå må jeg lese noen hundre e-posts, se på vedtak og så har jeg tenkt å ringe saksbehandler. Vi kommer ikke særlig godt overens, jeg er litt vanskelig sier hun. Selv har jeg verken møtt eller sett henne og fikk telefonnummeret til henne NAV Hordaland, så jeg vet sannelig ikke. Man skal visstnok være ydmyk, men hvor går grensen til å bli tråkket på?


Posts in the series Coronavirus, lockdown and mental healthcare

 

%d bloggers like this: