Select Page

Jeg prøver som best jeg kan, for NAV er det ikke godt nok


les: For å forstå innattentive ADHD

Mann på 55 år, frisk men ufør. En mental lidelse, uoppmerksom type ADHD, grenseland Asperger syndrom. To dager før trygd gikk jeg tom for ADHD medisiner, uten kr. Klarer ikke å funksjonere uten, derfor veldig mye sykere og vedvarer. Jeg lå i mørket og husker ikke hvordan jeg skal klare enkle oppgaver som for eksempel, hente e-post eller komme inn i nettbanken. I de to dagene skulle jeg ifølge NAV ha skrevet under på papirer til en leilighet. Men som jeg fortalte i mobil samtale, det klarer jeg ikke nå når jeg er syk. Jeg ble avvist og ydmyket på grunn av ikke bli tatt på alvor. Ikke å være syk eller i stand til å utføre oppgaver. Min mor kom på pensjonatet med mat til meg. Der har jeg vært isolert siden begynnelsen av oktober.

Det kommer til bevisstheten min etter en måned med frykt og flere ganger uten mat, aldri har møtt min saksbehandler. I frykt og redsel lå i sengen på pensjonatet. Ett hjem siden oktober, og ganske alene. I to dager uten medisiner for uoppmerksom type ADHD frykter for å ta mitt liv, noe jeg ikke ønsker. De verste marerittene jeg kan tenke meg skjedde.I en nedstengning med Korona virus ikke i stand til å gjøre de oppgavene som ble påtvunget. Min frykt er mest for de som skal hjelpe. NAV har en metode til å behandle mentale handikapp stikk i strid faglig viten. Jeg har spurte meg selv flere ganger; er det hensikt eller ren ondskap. Jeg vet ikke, jeg er alene, isolert og kan ikke svare på slikt. På telefon til bolig fremskaffer og til saksbehandler sa jeg er for syk til og klarer ikke det dere ønsker. Men når jeg får medisiner og trygd om to dager går det bra.

  • Min første bekymring var; unngå å ta livet mitt. Moren min prøvde desperat å hjelpe meg. Fikk mat og det viktigste. Med dyp angst og ikke kunne tenke klart, ingen til å hjelpe, uten medisiner er min verden slik at jeg ikke klarer å huske personnummer eller lese e-post.
  • Min andre bekymring, den uutholdelige smerten jeg hadde uten noen mulighet å gjøre det bedre. Jeg er dessverre født med uoppmerksom ADHD. Jeg vil så gjerne fører med seg skam og dårlig samvittighet over ikke å klare det de forlanger der og da.
  • Min tredje bekymring, den uhørte straffen jeg opplever daglig å bli stigmatisert og marginalisert, ikke trodd. Mens jeg var syk, fikk jeg vite at om jeg ikke fikk gjort de de forlangte, gikk leiligheten til noen annen. Det var to dager før trygd og jeg var frisk igjen. Jeg har ventet i isolasjon og bodd på ett pensjonat i 5 mnd. og gledet meg til å få min egen. Jeg forklarte at det kan jeg ikke klare mens jeg er syk å skrive ut leiekontrakten, depositum, møte og kontrakter om en ny leilighet. Det så ikke ut til å plage NAV tvert imot. Siden jeg nok hadde satt press på NAV om mine rettigheter to uker før, og skrevet om det.
  • Min fjerde bekymring, angst for ikke å strekke til. SMS meldinger fra sosialkontoret som hjalp meg med å finne bolig etter kommunalt avslag. Jeg ringer til NAV, får ikke svar tilbake fra sosialrådgiveren før 18.02.2021.

Jeg ventet på svar og helgen før svar på fra boligformidler at det var i boks. Og at jeg måtte søke om depositum til NAV på mandag- Men gikk tom for medisiner på søndag, uten kroner eller hjelp. Var veldig redd for at det skulle bli sånn. Syk sist to dager før pensjonen fra 16 til 18 feb. Boligformidler ringte meg den 16. feb. Jeg fortalte at jeg var syk uten noen medisinering igjen, og ikke engang kunne åpne PC og ikke kunne komme meg noe sted enn. Var slettes ikke i stand til kunne levere eller signere.

Med tanke på det forrige møtet på jakt etter ett sted å bo, innså jeg at boligformidleren mest sannsynlig følte med meg. Jeg ba om å snakke med sosialkontor-rådgiveren NAV om problemene, og han sa at han ville gjøre det. Hun ringte meg tilbake sent på 17, og best kunne jeg prøve å forklare problemet mitt.

I frykt og smerte. Jeg søkte om hjelp til tannlegen. Og var halv ferdig med å trekke en av tre tenner i kjeven. Jeg fikk garanti for en tredjedel av kostnadene. Nødsituasjoner. Derfor i tillegg vanskeligheter med å snakke klart og veldig vondt. Tannlegen kan bekrefte situasjonen, ett røntgen bilde tatt, tre tenner skulle ut. Men jeg hadde kun nok til en tann fra NAV.

Sosialrådgiveren svarte med å si hun ikke forstod språket mitt og at jeg snakket henne i munnen. Jeg snakker utydelig når jeg er syk. I tillegg hadde jeg smerter i kjeven etter tannlege uken før. Selvsagt var jeg opprørt og vansker med å forklare situasjonen, men det visst saksbehandler og sa at ville komme tilbake til meg. Det komen samtale ved 1400 fredag, fikk ikke tatt mobilen. Torsdag 18 februar kom uføretrygd og fikk levert medisiner, betalte deretter for rommet på pensjonatet, ryddet og vasket meg som vanlig. Etter to dager i mørket litt utslitt, redd for repetisjon. Hva da? For jeg kan ikke noe for det, det er derfor det er en sykdom.

Deretter ringte jeg sosialkontoret og bolig-fremskaffer. Han fortalte at det var for sent med leiligheten. Jeg ble veldig lei meg. Jeg var på visning og sa ja til det der og da. De var informert om at jeg var syk. Og kunne sagt det til utleier, at det er i orden han er bare syk. Det var det jeg gav uttrykk for.Du vet sa jeg til bolig fremskaffer; «Jeg klarte ikke det og fortalte til deg det på mandag og tirsdag på mobilen. Det var helt klart. Har dere gjort det med vilje siden jeg stod på mitt sist slik at dere måtte ha ett ekstraordinært møte i min sak» spurte jeg.

Dere kunne ventet i to dager og klar over at jeg hadde mange problemer. Jeg har ventet siden oktober. Hva skal jeg gjøre? Jeg klarer ikke en sånn omgang til. Både personalet på pensjonatet kan fortelle hvor syk jeg var, mor kan. Men ingen fra NAV ville verken se eller høre. Forstår, føler meg ikke ønsket her, vet mange som mener, men ikke sier det samme. Hadde flyttet frivillig om jeg kunne, men kan ikke. Det er ikke frihet, 55 år, ufør, isolert og avhengig av medisiner kan ikke det. I tillegg i en avstenging som jeg frykter, og har siden oktober bodd på et lite rom her. Jeg valgte ikke det.

Bolig-fremskaffer sa i samtalen at jeg skulle snakke med sosiale rådgiver NAV. Siden det er et felles nummer i Hordaland, med ca. 30 minutter å vente, samt NAV har en 48 timer frist så jeg spurte om han kunne gi sosial rådgiver beskjed om å ringe tilbake. Ble fortalte at rådgiver ringe tilbake, det har ikke skjedd. Nå må jeg enten betale 620 kroner pr døgn av uføretrygd pr døgn eller bo ute. Får ca. 15.000 utbetalt i mnd. I tillegg har jeg som alle andre, noen flere utgifter. For eksempel, ett lager der mine møbler og eiendeler er. Et sosialt liv eller ferie vet jeg ikke mye om. Det tar ikke lang tid før midler er igjen av pensjonen, og må søker NAV om nødbolig. Synes det er uverdig. Litt redd for å bli syk igjen. Eller om jeg må ha midler til noe viktig som apotek eller lege.

Nå i dag er det fredag 19. februar. Jeg pakke ned det lille jeg har her og må nok bo ute, eller risikere eller risikere igjen å overlate ansvaret til NAV, noe erfaringen min viser er dødelig. Jeg har ingen steder å bo, venner som tolerere de store virusene. Å spørre mor som har blitt syk pga. min situasjon og passer far som er dement kan jeg ikke klare.

Så om noe skulle skje meg etter utsjekk i dag, ikke gi meg skyld eller ansvar alene. Dette åpne brev og tidligere er hos advokat. Brevene vil åpnes dersom advokaten ikke hører fra meg. Brevet gir instrukser til å undersøke hva som forårsaket situasjonen. Nå har jeg ringt hjem, mor sover. Min far forteller, hun har det vondt. Mine foreldre kjenner meg heldigvis godt, inkludert når jeg har vært syk og måtte passe på meg og det forsvinner ikke. Vi har bodd i samme hus siste tolv år, frem til september i fjor. Jeg kjenner selv hvor dårlig samvittighet jeg har, tanken på at jeg er skyld i at mor i at hun er syk, hun er min beste venn. Håper NAV kan forsikre seg selv om at de har behandlet saken etter de regler som var. Slett ikke sikker på. Etikk og stolthet utført de oppgaver etter boken. Dersom de vet har utført oppgavene riktig har de ingenting å frykte. Jeg sjekker ut i dag fra pensjonatet. Det kjennes ut som frihet.

Med hilsen,

Kenneth Lyngaas Oslo 18.02.2021

les: For å forstå inntentive ADHD


 

%d bloggers like this: